Risør historisk

Da Kristiansand ble opprettet, beordret man Risørs borgere å flytte dit, en henstilling som ikke ble fulgt. I begynnelsen av det 18. århundre hadde Risør større tollinntekter enn Kristiansand, noe som førte til at byen i 1723 fikk kjøpstadsrettigheter.

I forbindelse med Risørs 300 års jubileum i 2023 bevilget bystyret midler til skriving av ny Risørbok. Victor Norman ble engasjert som forfatter. Sammen med redaksjonskomiteen har han vært aktiv i innsamling av historier fra nålevende risørborgere. Historielaget har bidratt med opptak av film og lys og har på den måten fått verdifullt materiale om lokale hendelser.

Tallak Lindstøls bok "Risør gjennem 200 aar" var for lengst utsolgt, og nå melder historielaget at også faksimileutgaven er utsolgt. Styret vurderer om det skal trykkes opp et nytt, begrenset opplag.

Byen vokste fram rundt bukta som i dag kalles Indre Havn eller Bukta. Ved sjøen fra nåværende Urbakken og til Dampskipskaia lå byens mest fornemme kjøpmannsgårder. På slutten av 1700-tallet ble dessuten enkelte store bygninger oppført ved kirken. Mellom Tjenna og sjøen, oppover nåværende Kragsgate og utover mot Tangen, lå mindre hus oppført for høkere (småkjøpmenn), håndverkere, sjøfolk og dagarbeidere.

Kjøpmennenes hus var ofte i to og tre etasjer med kontor og krambod i underetasjen, kjøkken, flere stuer på rad i mellometasjen og soverom i øverste. I bakgården, eller som fløyer til hovedhuset, var det stall, fjøs og løe, samt lagerplass dersom det ikke var egen pakkbu til eiendommen. Det bratte landskapet førte til at hagene med bl.a. lysthus mange steder, ble bygget på terrasser med direkte utgang fra 2. etasje.

Folk i det økonomiske mellomsjiktet, som skippere på mindre skuter, styrmenn, losoldermenn, håndverksmestre og høkere, bygde hus i 1 ½ etasje, ofte som midtgangshus med bryggerhus i en fløy mot baksida. «Nedenes-huset» med bindingsverkssvalgang langs husets bakside og ellers tømmer i to etasjer, var også en vanlig bygningstype.

Trangboddheten var stor i de lavere sosiale lag. Kildene viser at mange av økonomiske grunner bodde i små hus med åpen grue i kjøkkenet og bare et lite kammers ved siden av, foruten gang og et lavt loft. I 1647 ble Den Hellig Ånds kirke oppført i tømmer som korskirke. Interiøret daterer seg i det vesentlige tilbake til 1700-tallet.

Utviklingen og oppblomstringen i næringslivet medførte en viss byggevirksomhet. Det var imidlertid ingen bygningslov eller byplan som styrte eller regulerte framveksten av bebyggelsen. Gatene var ikke anlagt etter en gjennomarbeidet plan, men var gjennom århundrene blitt formet til som gangveier mellom husene. Noen steder gikk en over trebrygger, andre steder i trapper. Slik ble gatene kronglete, snart smale, snart breie. På bryggene foran kjøpmennenes hus var det stableplass for varer. Mindre hus lå oppover skråningene bak de større. De færreste hadde utsikt til sjøen. I Tjenna var det åpent vann med bekkeutløp ned nåværende Carstensensgate. I nåværende Havnegate var det en kanal, Bommen, som var farbar med pram opp til Storgata.

Natten til 5. juni 1861 (kl. 1230) herjet en fatal bybrann i hele 14 timer og la store deler av datidens Risør øde. 248 bygninger brant ned til grunnen, og kun 81 bygninger stod igjen, deriblant Risør kirke, Prestegata 5 og Prestegata 7.

Etter brannen oppsto en "ny" by - den byen vi kjenner i dag - med en drastisk omlegging av gatestruktur, bebyggelsesmønster og eiendomsgrenser. Denne omleggingen ble foretatt etter en reguleringsplan som ble utarbeidet på rekordtid. Grunnlaget for planen var bygningsloven av 1845 og ekspropriasjonsloven av 1860.

Risør var tidligere rammet av to større branner. Så tidlig som i 1689 hadde Risør sin første store bybrann., og i 1716 kom den andre store bybrannen da mer enn 150 hus brant ned. Det vi omtaler som "bybrannen" var med andre ord Risørs tredje store brann som fant sted i 1861.

Under 300-års byjubileum ble det satt opp en dramatisering av bybrannen i 1861 på Risør torg.
Det kan du se her:
https://www.srhl.no/nyheter/spelet-om-bybrannen

Ballast og ballastplanter er vesentlig knyttet til transport av trelast med seilskip. På grunn av den store vekta som rigg og seil utgjorde, var seilskipene avhengig av last eller ballast for å oppnå tilstrekkelig stabilitet. Oftest hadde seilskipene last kun fra Norge til oversjøiske havner.

Skipene gikk da i ballast tilbake. Jord, sand, stein og murstein ble benyttet som ballast. På 1800-tallet ankom årlig 70-190 skip Risør i ballast. Mesteparten av den ballasten som seilskipene brakte med seg, ble styrtet på sjøen. Det var imidlertid strenge bestemmelser i forbindelse med styrting av ballast.

Dumpingplasser for ballast ble anvist av havnemyndighetene. Havnefogden hadde som oppgave å sette opp ballastmerker på disse stedene. Skipsførerne var imidlertid forpliktet til å avgi ballast til offentlig bruk på land. I tillegg ble seilskipsballast benyttet til utfylling i hager ol. hos private. I instruksjon for havnefogden for Øster -Riisøers tolldistrikt av 1736 heter det at ballast må bare kastes ut på to plasser som havne-kommisjonen har utsett, nemlig på sydenden av Badskjærholmen og midt på Tangen.

På et kart over Risør havnedistrikt fra 1901 er ballastmerker påført ved Lekerøya og Finnøya, men ikke ved de gamle plassene. I Risør er ballast deponert eller benyttet på land mange steder, bl.a. i sentrum og på kirkegården. Ballast ble også losset når skipene ble kjølhalt for reparasjon, f.eks. på Holmen og Krana.

De planter som kom til Norge med skipsballast fra utlandet, går under fellesbetegnelsen ballastplanter. I Norge er det funnet omlag 200 ulike ballastplantearter. Mange av disse plantene er kun kjent i registreringer fra forrige århundre og begynnelsen av dette. De har bukket under i konkurransen, eller de klarte ikke å produsere modne frø. Andre har funnet seg godt til rette og er i dag en naturlig del av norsk flora.

Tunbalderbrå er opprinnelig en ballastplante. I dag er den en vanlig plante på tun og veikanter i Risør og i landet forøvrig. Andre ballastplanter som er vanlig i Risør i dag er: Apoteker-kattost, klistersvineblom og orme-hode. Murtorskemunn og villtulipan er også vanlige arter her i byen. Det er mulig at de er brakt til Risør som hageplanter, men det er heller ikke usannsynlig at de er kommet med ballast. Andre ballastplanter med voksested Risør: Byvortemelk, snegleskolm, krypmure, strandkarse, ramkarse, nonsblom, bendelløk, småkattost, peruskjellfrø og matrem.

Våpenet ble approbert av Kong Oscar 2. under ganske uvanlige omstendigheter da Kong Oscar 2. sommeren 1891 var på besøk i Risør. Til den store anledningen var det laget trykt meny, og på den var det tegnet et våpenmotiv. Under middagen godkjente Kongen tegningen som Risørs byvåpen ganske enkelt ved at han satte sitt navn på menyen.

Byvåpenets motiv er et festningsverk på en fjellknaus som stikker opp av sjøen, og henspeiler på batteriet på Holmen, et forsvarsverk som ble anlagt i 1788, og som var bemannet under krigen 1807 - 1814.

Da Oscar 2. approberte Risørs byvåpen i 1891, var det den første godkjenning av et norsk byvåpen på 150 år og den eneste som har skjedd utenfor statsråd.

Byvåpenet har følgende farger: Sort-Hvitt-Blått (Pantone 022 - Process Blue) og kan kun benyttes i tråd med byvåpenets reglement.

På jakt etter Risørs byvåpen

I anledning Formannskapslovens 150 års jubileum utga Søndeled og Risør Historielag boken "Risør og Søndeled 1837 - 1987 med glimt fra kommunens historie gjennom 150 år". Boken kan fremdeles kjøpes via historielaget eller via vår hovedkommisjonær Lindstøl Libris AS.

Boken inneholder flere artikler, bl.a. "På jakt etter Risørs byvåpen" av Bjarne Jenssen og gjengis her:

Høsten 1954 ga formannskapet meg i oppdrag å skrive Risør-oversikten til Aust-Agder Fylkesleksikon, som er et av bindene av det landsomfattende "Det Norske Næringsliv". Selvfølgelig måtte Risørs byvåpen være med, men hvilken versjon er den offisielle? I leksika og andre publikasjoner fantes nemlig forskjellige detaljutforminger. Ingen visste hvordan det offisielle byvåpen så ut. Det skulle ha blitt til på en ureglementert måte, fortaltes det. Var det mulig å oppspore originalen?

Kanskje "Risør-boken" - utgitt til byens 200-års jubileum i 1923 - kunne gi svar. Dessverre står der bare et par setninger, sålydende: "I anledning kongebesøket i 1891 besluttedes at anskaffe byvaaben. Formannskapet henvendte sig til Riksarkivet og blev der sendt tegning der bifaldtes av bystyret 13. juli 1891". Kong Oscar II besøkte Risør den 18. juli 1891."

Neste skritt førte til protokollen fra bystyremøte den 13. juli 1891, hvor det står under sak 2:" Ordføreren meddelte, at Magistrat og Formandskab i Anledning af Kongebesøget har henvendt sig til Riksarkivet for at faa istandbragt et Vaaben for Byen. Ordføreren fremlagte Tegning til et saadant, hvilket ved Votering besluttedes enstemmig godkjent som Vaaben for Risør By".

Kan det være Riksarkivet som har tegnet byvåpenet eller er tegningen utført av en annen? Den kjente heraldiker, førstearkivar Hallvard Trætteberg i Riksarkivet, kaster ikke noe lys over dette i artikkelen om norske byers våpen i "HVEM HVA HVOR" for 1953. Nøkternt, men kanskje med litt tvilende tendens, skriver han om Risørs våpen: "På blå bunn et muret sølv byggverk over sølv bølger. Kjøpstad 1723. Bymerket vedtatt 1891 til Oscar II's besøk samme år; under besøket skal Oscar ved egenhendig påtegning ha "approbert" merket. Byggverket finnes på "Holmen" nær byen".

Redaktør Einar Foss uttrykker seg mer humørfriskt og tendensiøst i en artikkelserie om "Risør's visittkort - byvåpenet" i Aust-Agder Blad i 1953: "Det (byvåpenet) vi har er som kjent resultatet av Kong Oscar II's gode humør i en festlig stund. Det ble tegnet som pryd på et menykort - ved kongens besøk her i byen i 1891 - av hvem vites ikke med sikkerhet - og det var vel på oppfordring at hans majestet velvillig skrev "Approbert" tvers over kortet. Denne kongelige handling må betraktes som den eneste tilnærmelsesvis heraldiske legitimasjon skjoldet har - et slags "ridderslag"."

Imidlertid synes det klart at verken Trætteberg eller Foss hadde sett det "approberte" byvåpen, og derfor kunne ingen av dem med sikkerhet si hvordan byvåpenet virkelig skal se ut. Begge antok at den versjon som den gang fantes i Halvorsen og Larsens lommealmanakk sannsynligvis var den offisielle. Dette til tross for at denne gjengivelsen av byvåpenet vel var den mest uheraldiske av de varianter som den gang var i omløp.

«På Rådhusloftet var det den gangen en del gamle arkivsaker. (Disse ble forøvrig senere flyttet til hvelvet i kommunens hus på Solsiden). Jeg håpet å finne noen arkivsaker fra 1891 der. Etter intens leting i mange timer fant jeg en liten pakke som dette årstall sto på. Ivrig åpnet jeg pakken og så gjennom noen likegyldige papirer. Plutselig sto jeg med et menykort i hånden. Å se der !!!! På kortet leste jeg høyt: " Våbnet approberes Oscar 1891 18/7". Klappjakten hadde lykkedes. Det meget omtalte menykort var endelig kommet for en dag. Av andre papirer som ble lagt tilbake i arkivpakken, tok jeg notater. Av disse nevnes en kvittering fra arkitekt Thorsen, Christiania, på kr. 50,- i honorar for idéutkast for byvåpenet. Var det denne tegning som ble fremlagt i bystyrets møte den 13/7 1891? Dekorasjonsmaler Wilhelm Krogh, Christiania, fikk kr. 826,- for maling av våpner og annet dekorasjonsmateriell. Han var kjent som en dyktig dekoratør og arrangør ved en lang rekke utstillinger og offentlige tilstelninger. Fremtredende medlem av Kunstforening og Håndverks- og Industriforeningen var han også. Det var sikkert han som sto for utsmykningen rundt indre havn under kongebesøket. Der var jo flaggstengene prydet med de store malte byvåpnene og riksvåpnene som senere ble oppbevart på folkeskolens loft. Disse ble dessverre ildens rov da folkeskolen brant ned natt til St.Hans-aften i 1968. Menykortets utforming av byvåpen og dekorasjon stammer sannsynligvis også fra hans atelier, selv om trykkingen er utført hos Thv. Moestue & Co., Christiania. Som en kuriositet nevnes også at restauratør H. J. Andersen, Christiania, fikk utbetalt kr. 1.639,- for festmiddagen på Rådhuset den 18. juli 1891. Foruten Kong Oscar II og noen innbudte, var det 43 betalende gjester som deltok.

Slik ble Rådhus-loftet fravristet noen av sine hemmeligheter. Det etterlengtede menykortet tok jeg med til formannskapets møte samme kveld. Det er kanskje ikke nødvendig å poengtere at jubelen var stor når jeg viste frem det originale menykortet hvor byvåpenet er approbert av Kong Oscar II den 18. juli 1891. Spontant ble det bestemt at menykortet skulle rammes inn og henges i formannskapsrommet på Rådhuset. Håper det henger der ennå eller er flyttet til et sikrere sted.»

Vedtatt av Risør formannskap 2. mars 1993

§ 1. DEFINISJON

Risør kommunes byvåpen, approbert av kong Oscar 2. i Risør rådhus den 18. juli 1891, er et festningsverk på en fjellknaus som stikker opp av sjøen. Det henspiller på batteriet på Holmen, et forsvarsverk som ble anlagt i 1788 og var bemannet under krigen 1807-1814. Motivet er i sort og hvitt/sølv på blå bunn. Murkronen med fem tinder er tilleggspynt.

§ 2. Kommunevåpen GENERELLE BESTEMMELSER OM BRUK

Som hovedregel kan byvåpenet bare brukes av administrasjonen og institusjoner under utøvelse av kommunal myndighet og til dekorasjon.

Bruk av byvåpenet på suvenirer for salg er ikke tillatt uten særskilt tillatelse.

Byvåpenet må ikke brukes slik at det kan oppfattes som privat kjennetegn. Private kjennetegn må heller ikke sammenstilles med byvåpenet.

§ 3. BRUK AV VÅPENSKJOLD

Våpenskjold skal brukes med sine farger med mindre særskilt tillatelse foreligger.

Våpenskjoldet kan brukes som eiermerke på bygninger, biler og andre gjenstander. Våpenskjoldet i farger kan etter nærmere bestemmelser brukes til jakkemerke mv.

§ 4. BRUK AV VÅPENET I FANER OG VIMPLER

Byvåpenet kan utføres som bordflagg, tverrskåret eller i vimpelform, til bruk som dekorasjon ved kommunale tilstelninger.

Til dekorativ bruk kan flagget utformes og brukes som hengende banner etter nærmere bestemmelse. Bordflagg, vimpel kan også brukes som gave ved enkelte anledninger.

§ 5. BRUK AV VÅPEN I STEMPEL OG SEGL

Byvåpenet kan brukes uten skjoldinnfatning, med etatens eller institusjonens navn i en innskriftsring langs kanten. Segl kan fremstilles som oblatsegl til bruk på dokumenter, til lukking av konvolutter o.l.

§ 6. VÅPENETS UTFORMING OG UTFØRELSE

Byvåpenet kan gjengis i ulike teknikker og materialer, f.eks. plastisk i flatestil, malt, tegnet, vevd, brodert eller gravert.

Enhver utføring av byvåpenet må følge de tekniske og heraldiske kvalitetsnormer med riktige farger, former og proporsjoner.

§ 7. AVGJØRELSESMYNDIGHET

Bruk av byvåpenet i alle former avgjøres av formannskapet.

Forslag uttegnet i full størrelse skal følge alle søknader om bruk av byvåpenet.

§ 8. DISPENSASJON FRA REGLENE

Dispensasjon kan gis - etter særskilt søknad - når bruken gjelder:

- dekorasjon eller informasjon i forbindelse med virksomheter som ivaretar kommunale interesser - gjenstander (uten flagg) som brukes som kommunale gaver.

Dispensasjonssøknader sendes formannskapet.

Ideen om et eget risørflagg ble luftet på et styremøte i Risør Vel så tidlig som i 1938. Formannskapet likte ideen og overlot det videre forarbeidet til Risør Vel.

En konkurranse ble utlyst, og nær 50 forslag til utkast ble innlevert sammen med forslagsstillerens navn i egen lukket konvolutt slik at ingen skulle favorisere noen av utkastene fremfor andre. Ingen av de første 50 forslagene til risørflagg ble godkjent. I andre runde kom det inn omlag 40 nye utkast og blant disse ble det plukket ut tre utkast som innfridde de krav man hadde til et byflagg.

Ved senere åpning av forslagsstillernes konvolutter viste det seg at alle de tre finaleutkastene var innlevert av samme person, nemlig risørpatrioten og lokalpolitikeren Jacob Paulsen.

Risørflagget slik vi kjenner det i dag, ble første gang heist av forslagsstiller Jacob Paulsen lørdag 7. juli 1939 under åpningen av årets risørfest.

Man kan lese mer om tilblivelsen i Søndeled og Risør Historielags bok om Risør og Søndeled 1837-1987, side 114, for øvrig ført i pennen av Bjarne Jenssen som var formann i Risør Vel i 1938!

Utkastene som ble vurdert

Forslagstillers barnebarn, Jacob Steen Paulsen, har i dag de originale utkastene til risørflagget, og har lovet historielaget å skrive en artikkel om risørflagget basert på familiens unike materiale. Familien Paulsen har også alle rettigheter til risørflagget, som dermed ikke uten videre kan benyttes eller kopieres.