PINSEVANDRINGEN 2015

«Denne pinsevandringen er den 36. på rad og passer spesielt godt siden det er Friluftslivets år i år», sa Thorvald Garthe da han ønsket velkommen til ca 280 deltakere på tunet til Garte gård og åpnet årets vandring.

Som kartet viser gikk turen fra gården opp til Gartetjenn, videre til Rørkjær og derfra til Kvernsmyr, forbi Vemmelstjenn (Kvernsmyrtjenn), mellom denne og Stemtjenn over mot Myrtjenn til gården Myrene. Så litt tilbake samme vei for å kunne passere den gamle «Lindstølbakken på Myrene» og derfra tilbake til Garte over Garteåsen med flott utsikt innover Sørfjorden.

Vandrekomiteen hadde som vanlig gjort en meget god jobb med å rydde stier.  Der det var for vått hadde de tatt seg tid til å legge ned virke å gå på.
Skilt var satt opp overalt der man kunne ta feil sti. Stor takk til komiteen!!

Garte har gårdsnummer 10 i Risør kommune.
I området har det bodd mennesker i tusener av år, noe funn av steinøks og pilespiser datert til 5000 -4000 år f.Kr. viser.
Tykknakket flintøks fra 3000 – 2000 år f.Kr. er også funnet i jordene her.

Vi vet ikke hvem som grunnla gården, men oppsitteren på 1200 - tallet ga gården til kirken som sjelegave og gården forble kirkegods fram til 1725.

Bæruld Torjusen var leilending på den tiden og forpaktet gården, og da kongen etter den store nordiske krig trengte penger solgte han mange av kirkegodsene, bl.a. Garte. Bæruld Torjusen kjøpte. Nåværende eier, Arnulf Garthe er 8. generasjon etter Bæruld på Garte med ca 1000 dekar skog.

Her er flere gode eikelier som i sin tid ga tømmer til båtbyggeriene i distriktet, og gården har gjennom tidene vært drevet som et kombinert jord- og skogbruk.

I dag handler det kun om hagedrift, og Arnulf fortalte om den rivende utviklingen det hadde vært i hans tid. Fra enkle varm- og kaldbenker via små drivhus til det som i dag er blitt et stort hagesenter.

Etter denne orienteringen startet turen med en fellessang, «Menuett i mai» av Vidar Sandbeck, ledet av Arne Henry Kristiansen.

Første etappe gikk opp til Gartetjenn, forbi dammen og inn til Tjenndalen.

Her holdt Knut Henning Thygesen et foredrag om vannets betydning i sin alminnelighet og tjennene i området sin betydning for Risør i særdeleshet.

Han har skrevet en artikkel i Årboka 2011 som heter «Fra brønner til offentlig vannverk, vannforsyningen i Risør kommune gjennom tidene.»

I denne artikkelen er det et avsnitt om hvordan tjennene i området ble tatt i bruk og vi henviser til dette. Her skal bare nevnes at dette skjedde ca 1920, hvor det var nedgangstider, men Ragnvald Blakstad ville bygge fabrikk i Risør, tremassefabrikk, og til det trengtes stor og sikker tilførsel av vann. Kombinert med at Risør by manglet drikkevann ble dette et foretak hvor Risør kommune sto for 60 % og Tremassefabrikken sto for 40 % av kostnadene. Tjennene ble ytterligere demmet opp og knyttet sammen, og det ble en god løsning for begge parter.

Rørkjær var neste stopp før hovedrasten på Kvernsmyr. Både Rørkjær og Kvernsmyr hadde besøk av pinsevandringen i år 2000.

Vi henviser derfor til årboka fra år 2000 for dem som vil lese eller repetere disse gårdenes historie.

Ved stansen på Rørkjær tok Thorvald Garthe for seg Rørkjærs historie og Kirsten Hellerdal fortalte om gårdene på Kvernsmyr under hovedrasten der.

Her ble også turens eldste og yngste deltaker kåret, 87 år gamle Amborg Marcussen og nesten to år gamle John Hellerdal Garthe. De fikk begge fine bøker i gave, og det ble poengtert at John gikk nesten hele turen på egne ben.

Solveig E. Øigarden hadde bakt 40 søsterkaker til denne vandringen. Arrangementskomiteen delte rikelig ut og de smakte som de skulle.

Etter at loddsalg og trekning var over bega vi oss forbi tjennene Vemmelstjenn (Kvernsmyrtjenn), Stemtjenn og den lille Myrtjenn fram til gården Myrene.
Her ble vi tatt imot av en av de nåværende eierne, Lars Alf Byholt.
Han fortalte om gården som er g.nr 11, b.nr 3 og 17 og har gått ut fra Lindstøl. 

I 1856 fikk en Jens Jørgensen skjøte på eiendommen for 200 spesidaler. 10 år senere, i 1866, var der 9 mål dyrket mark.

Mor og far til Lars Alf kjøpte Myrene av en tante av mor i 1942.

Albert flyttet dit i 1943 og reparerte og satte i stand.

I 1944 giftet de seg, og mor flyttet inn.

 Veien opp til Myrene fra hovedveien ved Sandvika skole er et kapittel for seg. I 1944 var det bare en sti med en trapp på 4 -5 meter for å komme forbi det bratteste partiet. Men Albert så muligheter, la om og bygde veien meter for meter. «Lysten driver verket», sa Byholt.

En gang i 1960-årene stod det plutselig en folkevogn på tunet. Det var en støvsugerselger. Det ble handel på Myrene den dagen.

Siste post på programmet var «Lindstølbakken på Myrene». Her hadde turkomiteen fått lov å hogge og rydde en god del for at vi skulle kunne se bakken. Thorvald Garthe hadde en gjennomgang av bakkens historie.

Av stillaset og hoppet var det ingenting igjen, men bakken kom tydelig fram i terrenget.
Det var Risør Skiklubb som i 1917 fikk kontrakt med Knut Lindstøl som grunneier om å anlegge bakke på Storheiskåtet, et bratt sted der de skjøv tømmer utfor, og bakken sto klar året etter.

Første skirenn ble arrangert 23.februar 1919 og det var både startkontingent og premiering. Det ble til og med avholdt ball på Risør Rådhus for skiklubben og deltakerne om kvelden. Entre kr 2,- for menn og 1.50 for kvinner.

Rennet var svært vellykket, og lengste hopp målte 36,5 meter. Bakkerekorden ble etter hvert øket til 38 meter.

Dette ble sagt å være en bakke «der man kom høyt ut og så hardt ned at sokkene ble presset ned i skoa.»
Bakken ble lagt ned i 1932. Ny Lindstølbakke stod ferdig året etter. (Hestemyr)

De som husker Thorleif Fosse (han som drev kiosk i Wilh. Pettersens hus i Kragsgata) vil huske at han hadde glassøye.
Årsaken var en tur på ski hjem til Trondalen etter å ha hoppet i Lindstølbakken. Mørket falt på, og på vei nedover så han ikke en kvist som stakk ut og traff ham i øyet og ga så stor skade at han måtte amputere og sette inn glassøye.

Turen gikk nå over Garteheia, her kalt Slepkjærheia, og tilbake til Garte.

Der hadde komiteen en flott avslutning på lur, nemlig Arne Henry Kristiansen som sang sin egenkomponerte «Ballangrud 46».

I denne sangen var det mange som kjente seg igjen og mintes turer på fjordisen om vinteren med lengdeløpsskøyter, skoskøyter, kalde tær og et eller to par sokker for å få dem til å passe på foten.