Historiekafe i låven på Randvik, mandag 12. oktober 2026
Foto: Turistforeningen
Tekst og foto: Erik J. Vintermyr.
Se filmklipp nederst i saken.
En skulle vel tro at risørfolk etter hvert kjente til historia om Risør og forholdet til gården Randvik etter Kjell M. Nilssens bok «Øster Riisøer på Randvigs grund» og Victor Normans tobinds verk «En liten åpen by» samt artikler om emnet. Ikke desto mindre møtte over hundre interesserte da Historielaget ved Ingunn Hellerdal inviterte til historiekafe på låven på Randvik med emnet «Randvik gårds historie». Faktisk møtte så mange fram at låvens makstall på 100 ble overskredet slik at flere titalls frammøtte dessverre ikke fikk plass og måtte dra hjem igjen med uforrettet sak.
Randviklåven var fylt opp av interesserte deltakere
Historiekafeen startet imidlertid kl. 1800 og gikk i så ett med et stramt program under ledelse av Ingunn Hellerdal fram til kl. 2100. I løpet av denne tida fikk vi stifta bekjentskap med gårdens eldre og nyere historie fram til 1924, framført av Kirsten Hellerdal. Hun hadde gått inn på bl.a. skattelister og branntakster for å finne eiere og verdier på bygninger tilbake til 1600-tallet. Før dette er det lite eller intet skriftlig å oppdrive, slik at hovedvekta måtte bli lagt på dette tidsrommet.
Kjell Pihlstrøm gav deretter et oversyn over familien Caspersens kjøp og bruk av eiendommen. Thorvald Garthe fortsatte så med de formelle overdragelsene av de forskjellige områdene fra gården Randvik til Risør kommune. Det var ikke noe lite sakskompleks alle disse kjøp og overføringer som foregikk fra de første eiendomsparcellene ble fradelt til hele eiendommen ble overført til Risør kommune. Denne delen ble så avslutta med film om familien Caspersens reise fra Statene, redigert av Lyd og bildekomiteen i Historielaget. Komiteen hadde satt sammen klipp fra reisen ut fra New Yorks havn til ankomst Bergen og videre til Oslo og fram til Risør og Randvik. Familien Caspersen reiste alltid med skip, reisen tok den gangen 7 dager over Atlanteren.
Før samtalen med etterkommere fra Caspersens familie og Amandus Dalevolls periode på Randvik, spanderte Historielaget kaffe og søsterkake på de frammøtte, og praten nådde de stor høyder. Kjell Pihlstrøm styrte så intervjuene med fast hånd. Vi møtte etterkommerne Emilie Sortvik og Emse Stendal Lote som fortalte fra sommeropplevelser på Randvik med familien Caspersen. Deretter fortalte Gunn Helga Dalevoll Pedersen om hennes bestefar Amandus Dalevoll som forpakta gården i mange år. Amandus var også en kunstner i utskjæringer og trearbeid, noe vi fikk dokumentert gjennom bilder av noen av arbeidene hans.
Fra venstre: Emilie Sortvik, Emse Stendal Lote og Gunn Helga Dalevoll Pedersen.
Den siste bolken var viet den nærmeste fortida. Her bidro Berit Weiby Gregersen, samfunnsplanlegger i Risør kommune, med rammer og bestemmelser, bl.a, med kart over verna områder, veier og ulike brukstyper av terrenget. Kystlaget ved leder Terje Fjordbakk fortalte om hvordan de hadde pussa opp låven ved hjelp av dugnad og tilskudd fra organisasjoner og bedrifter. Turistforeningen ved leder Staale Waasjøe Øylandsdal fortalte om overtakelse, oppussing av bygningene, og også om hvor populært stedet var blitt ved å vise til antall overnattinger. Turistforeningen hadde også et nært samarbeid med Kystlaget ved at selskaper på låven ofte førte med seg overnatting i kystledhyttene. Speideren ved Ola Garthe fortalte om speiderens flytting fra Gahrsjordet til Randvik, bygging av gapahuk og uteaktiviteter for speidergruppa. Til sist fortalte lederen for Amandus barnehage, Marita Bulman, om hvordan Randvik hadde masse aktiviteter for barna. Amandus barnehage er for øvrig privat drevet og er oppkalt etter Amandus Dalevoll.
Det var riktig god stemning under framføringene med mye applaus til bidragsyterne. Et slikt arrangement på en mandagskveld synes å fungere helt greit, men snittalderen gjenspeiler nok det faktum at historieinteressen øker med antall leveår til de frammøtte.