SØNDELED OG RISØR HISTORIELAGS TUR TIL TROMØYA PÅ KRYSS OG TVERS

Søndag 28. august reiste medlemmer i Historielaget fra Risør med buss med kurs for Tromøya. Navnet kommer fra «Thruma» som betyr tram : en kant som stiger fram av havet. Reisetiden ble kort og lærerik, da Arne Kristian Solstad underveis hadde interresante historier å fortelle. Ikke langt fra Tvedestrand kjørte vi forbi Skredderen bro, en steinhvelving fra 1909, rett ved Hantosundet. Den ble kalkulert til å koste kr 280 000 i 1898, men sto først ferdig i 1909 og kostet da 1 500 000 kr. Stigende kostnader er ikke noe nytt. En båe lenger inne i fjorden kalles for «Skomakeren». Nok en bro vi kjørte over var Fantoddbroen fra 1979, den erstattet en bilferje som ble trukket av en vaier, ikke av egen maskin.

Ved Krøgenes før Tromøy, kom siste rest av medlemmene samt Tromøy historielags leder Gunnar Vågsnes på bussen. Han var hovedguide videre på turen.
Tromøya er Sørlandets største øy, og for å komme over dit måtte vi selvfølgelig over nok en bro, Tromøybroa fra 1961. Før broa ble bygd var det kun fergeforbindelse mellom fastlandet og øya og ferjebåten Pelle som gikk fra  Arendal by til Tromøya kunne frakte 6-8 biler av gangen.
Gunnar Vågsnes kunne levende fortelle historier fra eldre tider. Meget smale og svingete veier ble taklet godt av vår sjåfør.
Vi kjørte først rundt Rævesand som er vestre del av Tromøya. Her ble vi fortalt historie om Færvik kirke som sto ferdig i 1884. En liten strekk på beina og litt historie ble det på Rævesand brygge. En viktig uthavn for skipsfarten og trelasthandelen på 1500- og 1600-tallet.  Utpå sjøen lå seilskipet Sørlandet og duvet så vakkert i det flotte solskinnet. Rutebåten tar fortsatt med passasjerer fra brygga her, og vi fikk beskjed om og ikke vinke hvis den skulle komme forbi for da ville den tro at vi skulle med. Tvers overfor Rævesand ligger øya Merdø hvor det sommerstid yrer av folk, mens det om vinteren kun er en fastboende som vi så i NRK programmet «Der ingen skulle tru at nokon kunne bu».
Videre kjørte vi langs Galtesund og forbi Brattekleiv, Pusnes og ned til Skilsø hvor ferja fra Arendal fremdeles anløper. På Pusnes var det i sin tid både skipsbygging, støperi og vinsjproduksjon hvorav en ble laget til Polarskuta «Fram». Pusnes er sjønært og som så mange industriarealer planlegges det også her nye moderne leiligheter.
Tilbake til Færvikkrysset, et viktig knutepunkt for øya, og hvor også tidligere administrasjonssenter lå før sammenslåingen med Arendal kommune i 1992. Ferden videre gikk via Gjerstadveien der vi passerte gården Gjerstad, og videre til Omdalsøyren som ligger ved Tromøysund. Vis a vis ligger Arendals nye havn, Smelteverket, tidligere Nitriden og AT Skog utskiping av tømmer. 
Neste beinstrekk ble på idylliske Skarestranda med Tromlingene rett forut som er både fugle- og naturreservat. Ingrid Røysland fra vårt historielag kunne fortelle at hun var oppvokst der og hadde mange fine historier å dele med oss. Både Tromøya og Tromlingene er i likhet med Jomfruland en del av raet eller endemorenene fra isens fremstøt omslag 1200 år tilbake. Begge steder finnes det store mengder av rullestein og fin sand, som blir brukt som populære badestrender i dag.
Deretter gikk turen til Tromøy kirke - et virkelig høydepunkt på turen. Her fikk vi innføring i kirkens historie av Petter Nordberg (Søndeled og Risør historielagsmedlem nr 400) som er teknisk ansvarlig for alle kirkene i Arendal kommune.  

En fantastisk flott kirke som ble startet allerede i 1150 som en romansk steinkirke, men som siden har blitt bygget om til korskirke. Den regnes som en av Arendals fremste attraksjoner.

Tømrermester Ole Nilsen Weierholt var ansvarlig for ombyggingen på 1700-tallet og laget også det meste av det treskjærerarbeidet som er å finne i kirken. Der har vi i Risør med Den Hellige Ånds kirke og Tromøya kirke noe til felles da  Weierholt laget både himlingen over prekestolen samt det toppstykket som befinner seg i våpenhuset hos oss. Døpefonten i Tromøy kirke er i kleberstein og er fra 1300-tallet, mens dåpsfat og lysestaker er fra 1660. Flotte gravsteiner, jernkors og gravplater utenfor vitner om at det var mange velstående mennesker som her ble gravlagt. Herfra vandret vi kort vei ned til Flademoen hvor vi hilste på Prøysens «Teskjekjerringa». Det ble også kort fortalt at den kjente poet og forfatter Henry Lawson i Australia hadde sin far og bestefar herfra.

Nå begynte magene våre å knurre, så da var ikke veien lang ned til Hove leir og Hovestua hvor vi inntok en stor og flott buffet hvor intet var savnet. Vi kunne spise så mye vi ville til en rimelig pris. Bare synd at magen ble mett før øynene.
Etter maten ruslet vi ned til Hove leir/Hove Gaard. Leiren ble bygget av tyske styrker i 1941 og benyttet som rekruttskole for luftvernartilleriet. Etter krigen overtok det norske forsvaret, da også som rekruttskole for luftvernartilleriet frem til 1964. Etter den tiden har leiren vært brukt av ulike organisasjoner frem til i dag med bl.a. festivaler. På Hove Gaard har en dokumentert de første potetene i Norge, dette i følge nedtegnelser av potetdyrker og tollskriver Niels Aalholms hagedagbok fra 1757.

En stor honnør til Tromøy historielag. De kan snu seg fort rundt når det gjelder. Jan A. Ommundsen, tidligere mangeårig leder av laget, som skulle vært vår guide, måtte melde avbud dagen før p.g.a. de nå etterhvert berømmelige to streker på en viss test. Han kastet stafettpinnen videre med sitt opplegg til Gunnar Vågsnes som er nåværende leder.
Deretter satte vi snuten hjemover til Risør etter en lang og begivenhetsrik dag bak oss hvor vi fikk et innblikk i forfedrenes levevis. Stor forandring fra å ha vært hovedsakelig bønder og fiskere og til i dag.

Turgjengen, her fra Skarestranda med litt av Tromlingene bak og til høyre.

Referat, ved Thomas Juell og Thorvald A. Garthe