Post 7: Verven

Det var to sentrale verver på Sandnes. Den ene var Gamleverv som lå ved Sandnesbrygga. Her blei det bygd tre skuter: «Themis», «Balder» og «Vidar». Den andre, som kalles Verven, lå rett øst for der vi nå kaller Karolina.

Navnet Karolina kommer fra ei gammel skute som blei taua inn og blei liggende rett vest for sandstranda. Den lå der til den råtna, rester av den var synlige omtrent fram til andre verdenskrig.

I Sandnesfjorden som helhet var det flere verver. Men Verven i østre enden av Sandnessletta er den som omtales her. Det var Kristen Olsen (1823- 1889) som anla denne verven. Det blei bygd til sammen fem skuter der: «St. Johannes», «Nimrod», «Sandnæs», «Zephyr» og «Spes», den siste i 1883. Her finner vi flere navn som vitner om aktiviteten på stedet. Vi finner f.eks. Bjelkeberget der bjelkene til skutene lå. Rett utenfor ligger Bjelkebergskjæret der fortøyningsanordninger fremdeles vitner om seilskutetida.

Videre har vi også bevart navnet Kokrenna. Ei kokrenne er en anordning der skipsplankene, primært til skipshuda, blei varma opp slik at de kunne bli bøyd i riktig form for skipssida. Ordet «verv» kommer av middelnedertysk «werf», og blei brukt om steder der de bygde skip. Som regel var det relativt provisoriske innretninger. Stort sett var det grove stokker som dannet bed- dingen. Og det var gjerne lett terreng med tanke på å få satt skuta på vannet, altså et visst fall ned mot sjøen. Verven måtte ellers være av en viss størrelse, alt etter hvor store skuter som man tenkte å bygge.

Noen steder bygde de bare to-tre skuter eller kanskje bare ei skute. Skipsbyggmestere var Elling Nakkedrag, Torvild Aamundsen og Anders Ander- sen Langmyr. Den siste skuta blei bygd i 1883. Ingen av vervene i Sandnesfjorden fikk betydning utover seilskutetida.

I dag er stedet hovedsakelig kjent som Karolina etter skutenavnet. Stedet er kjøpt av kommunen og fungerer som ei offentlig badestrand om sommeren. Her er det også parkeringsplass. Stranda har også fungert som lokal samlingsplass der det har vært bålbrenning av juletrær ved nyttår, og der vellet samler folk til sankthansfeiring.