Post 17 Sild

Hele tangen ut mot havet kalles Sild, spissen mot øst kalles Sildodden. Navnet Sild finnes flere steder langs kysten, og er godt kjent for de som ferdes på sjøen.

En regner med at disse navnene går tilbake på urnordisk (perioden 100/200 e.Kr. til ca. 550 e.Kr.) og betyr «selligge» eller «plass der selen ligger».
Sild har ellers en av Nord-Europas største jettegryter i sjøkanten. Diameteren er målt til 6,02 m, dybden varierer fra ca. 4,5 m til like oppunder 6 m. Ved uvær slår sjøen oppi gryta, og det har hendt flere ganger at fisk har levd i lengre tid i Jettegryta.

Blant sjøens trafikanter er Sild ellers kjent som en av de mest værharde og ubeskytta strekningene langs Sørlandskysten. Det skyldes ikke bare at åpne havet er rett ut, men også at det er sterke havstrømmer som møtes ved Sild. Derfor kan det ofte være «sjøbongel» ved Sild selv om det er relativt fint vær ellers.

Nær høyeste toppen av Sildheia er det en oppbygd natursteinsvarde. Varder er kjent som seilingsmerker langs leia fra middelalderen. Omkring 350- 400 m utenfor Sild ligger Sildskjær som har topp-punktet på ca. 8 m, og har en sort varde som er ca. 3,5 m høy.

Ellers sies det i våre dager at «silda står på Mannskjær» som er nærmeste holme øst for Sildodden. Vest for Sild ligger de små skjæra Munkene hvor en stadig kan se steinkobbe. Mannskjær er for øvrig vernet som fuglereservat, og nordøst for dette skjæret ligger Skallvika og Åsmundhavna, sistnevnte med god havn.

Her ser dere selve plakaten: