Historielagts stedsnavn quiz for 2010 er over for denne gang

Søndeled og Risør Historielag vil i løpet av et års tid gi ut boken med ca 10 000 innsamlede stedsnavn fra vår kommune, og i den forbindelse laget vi en liten quiz for å rette fokus på vår kommende bok.

Konkurransen ble laget av Kjell Arthur Paulsen og gikk hver lørdag i Aust Agder Blad med svarfrist innen onsdagen etter. Oppgaven ble også presentert her på vår hjemmeside, og vi fikk etterspørsler fra Internet brukere ute i verden dersom vi var for sene med å legge Quiz spørsmålene ut på hjemmesiden!

Styret i Søndeled og Risør Historielag takker alle som deltok i vår stedsnavn quiz og takker spesielt Kjell Arthur Paulsen for den innsats han har gjort for å øke interessen for og forståelsen for hvor viktig det er å ta vare på våre gamle stedsnavn.

Det er også vårt mål at stedsnavnboken skal bli å finne i alle Risørhjem og i alle hytter og fritidshus i Risør kommune og innbefatter alle enten de er bosatt på Gjernes, Søndeled, Aland, Åkvåg eller andre steder i Risør kommune:

Har du ikke fått med deg Quiz spørsmålene kan du jo ta en test nedenfor

Siste oppgave - lørdag 27.11.10

For langt over ti tusen år siden gikk trollkjerringa Gygra ut fra Jotunheimen sammen med jetten Hogne Skarhogg og gjorde ferdig Jutulhogget, denne voldsomme jordsprekk som forskere tusenvis av år senere skulle kalle en canyon i Alvdal og Rendalen. Etterpå holdt Gygra vakt ved den fjellkjeden som senere skulle bli kalt Kjølen, og slo i hjel trollpakk fra øst som prøvde å komme seg over fjellene. Men nå var hun sliten og sulten og vasset ut i storfjorden Viken (=Oslofjorden)og sparket i stein og beit i tang og tare nedover østsiden, slik at kysten ble herja, og folk i senere tider kalte området for ”Kjerringbittet”, i målføret kalt Rygjarbit. Noen mener dette må ha vært ved Stølefjorden eller Portør-neset, mens andre kloke folk hevder at dette må ha vært i Vestergapet i Lyngør, altså lengre sør, mellom Lyngør og Askerøya. Men dette tenkte ikke Gygramor på for nå hadde hun sett et vakkert område, som senere skulle bli Risør kommune, og der satte ho seg ned og begynte å skrubbe kjørelene sine et par steder før hun fant ut at ved kysten var det nok mer mat. Så vandra ho dit, tok noen svære steiner og skrubba kjørelene sine med, åt førti tusen fisk,og vandra fornøyd og mett tilbake til Jotunheimen. Ja, hvor skal vi i dag? Du kan svare med enten bare 4 bokstaver eller 12 bokstaver. Lykke til.

Svar
Sill eller Jettegrytene

Vinner
Hilde Lokander

12. oppgave - lørdag 20.11.10

Et område i vår kommune har et treslag som første del av stedsnavnet, og dette treslaget ble mye nyttet i eldre tid, men antall trær er dessverre gått noe tilbake i vår tid. Alt på 1600 tallet utførte Risør økseskaft av dette materialet, som man også brukte til ljåskaft, rivetinder og slede- og kjelkemeier. Disse meiene ble svært glatte, og det het seg i eldre tid at et menneske som omkom på ski laget av dette materialet, ikke skulle gravlegges i vigslet jord, for man mente døden var selvforskyldt. Norges høyeste tre av denne typen er målt til ca 35 meter og står på kirkegården i Risør. Bark fra denne tresorten ble brukt til grøt i nødsårene 1809 til 1812, blant annet fra et stort tre som sto på Østre Røed. Navnet på treslaget begynner med en bokstav fra første halvdel av alfabetet, mens stedsnavnet begynner med en bokstav fra siste halvdel av alfabetet. Og to gårdeiere som har dette stedsnavnet som etternavn, og bor her, har en tredje bokstav som de begynner å skrive sitt etternavn med. Stedsnavnet har en bokstav mindre enn navnet på treslaget, og et område nord for Risør har samme tresort som førsteledd. Hva heter treslaget på 3 bokstaver, og stedsnavnet på 6 bokstaver?

Svar
Mange hadde problemer med å komme seg til Åmland, som var stedsnavnet vårt, og som ligger til venstre når du kjører ut av Risør by. Bakgrunnen for navnet er treslaget alm, som også var ordet i norrønt, og som byfolk i Risør har nyttet hele tiden ved siden av elm som for eksempel dansker og engelskmenn tok med seg. Men i distriktene utviklet alm seg til åm, og overgangen a til å skjer i visse stillinger alt på 1200 tallet og skaper dialektforskjeller. Bortfall av lyden L skjer også mange steder, jfr engelsk calm (=rolig) uttales ka:m, og her hos oss ble for eksempel kvinnenavnet Helga til Hege. Gården Omdal i Skien er ca 1400 omtalt som ” i Almdalum” og får altså samme overgang som ved Åmdals verk i Tokke, Åmli, og Åmland hos oss. Første gang vårt Åmland omtales på 1500-tallet, skrives det Omblanndt, så Birger og Jakob har historiske belegg for å skrive sine etternavn Omland.

Vinner
Ole Johnny Dahle i Porsgrunn

11. oppgave - lørdag 13.11.10

Før portugiserne hentet piassavakostene fra Sør-Amerika, brukte nordmenn bjørkekvister, einer og greiner fra andre treslag til å feie både jord- og tregolv med. Nå vet vi at det fantes- og finnes visstnok fremdeles- en vekst her i kommunen som skal være svært god til å lage riskoster av, i allefall skal det ha vært noe spesielt ved den for sin tid. Veksten kalles på det vakre språk latin for Myrica Gale, men det er ikke denne vekstens navn vi skal frem til, men hva vi kan LAGE av den. I hvor stor grad folk i eldre tider har søkt ut til dette stedet for å hente dette materialet, vet vi ikke, folk har vel stort sett greid seg med bjørkekvister fra de nærmeste trærne. Men dersom de var her ute, tror jeg nok de skar med seg litt ekstra til hjemmefeiingen. Om du starter joggeturen ved Søndeled, må du nok forbi Øysang før du kan begynne å se ut til høyre, mot havet (men på land) for å finne dagens stedsnavn. Om du går ute i naturen og leter her ute, så ikke vær redd for å sitte i klisteret, det er bare de tre første bokstavene i stedsnavnet som kan forvirre en ukjent til å tro det. Men det er selvsagt mulig du går i baret på de fire siste bokstavene av dette stedsnavnet på til sammen 7 bokstaver. Lykke til.

Svar
Jeg takker alle dere som var med til Limkjær, og flere husker limene som ble brukt tidligere. Et par har også nevnt at porsen som disse limene ble lagd av også ble plassert på utedoene da de duftet så sterkt at de var med på å heve trivselsnivået på lillehuset. Vi har ellers navn som Porsmyr i vår kommune, og både bynavnet Porsgrunn og fjordnavnet Porsanger kommer av denne veksten.

Vinner
av Kristin Kittelsens flotte keramikk er Grethe Mathisen

10. oppgave - lørdag 06.11.10

Når gjersdølingene og søndølingene skulle til Risør i gamle dager, var det oftest lettere å ro enn å humpe på skrale veier. Pramleia på Søndeled var ca 12 skilling midt på 1800 tallet, eller et halvt pund kaffe. Og at disse folkene kunne ro, vet vi, selv om onde risørtunger hevdet at de ofte rodde på en båe i småsunda ved Korshavn og kalte den ”Gjersdølingskyssen”. Gamle folk spøkte ofte med de unge, og etter de hadde rodd ei stund ut fra Søndeled, sa gamlingene at den unge skulle slippe å ro dersom han kunne se husene på Moen og Skotrenna på Rundsaga samtidig. Dette er en snu på 180 grader, og altså umulig, men jeg tenker de lo godt i båten når unggutten virra med hodet. Hvis noen av dere påstår å ha utført bragden, vil jeg gjerne se trinsa øverst i ryggraden der hodet er skrudd fast etterpå. I dette området hadde man ofte en pause, og sa da til unggutten at hvis han kunne kaste noe på en spesiell måte skulle han slippe å ro herfra og til byen. Dagens stedsnavn ender på –kastet og med 4 bokstaver foran. Hvilket stedsnavn er vi ute etter, og du må også fortelle hva de kastet. Lykke til.

Svaret:
å kaste pinnen opp i fjellskorta ved Tollkastet

Vinner
av Kristin Kittelsens flotte keramikk er Else Marie H. Johannessen.
Flere av dere passerer denne gangen 10 rette, og jeg skulle ønske jeg hadde råd til å premiere dere alle. Men det kan jeg ikke og har trukket ut Grunde Hannemyr blant dere mest standhaftige til en tilleggspremie fra Kristin

9. oppgave - lørdag 30.10.10

Stein har vært nyttig for mennesker i tusener av år, enten som oppsatte enkeltstein, eller varder, skulpturer, gravsteiner osv. Og nødvendige har de vært, og som 1800 talls dikteren Aasmund Olavsson Vinje, som vandret mye ute i naturen, sier i sitt store dikt ”Ved Rondane” : ” og kvar ein stein eg som ein kjenning finner”. I dag skal vi til tre ulike steiner i vår kommune, og alle er stedsnavn, altså navnelapper i naturen, men du må bare svare på ett av spørsmålene for å være med i trekningen av premiene,

1. Svivesteinen ligger ved Bjønnhiet på Hisåsen på gården Åkvågs grunn (gårdsnr 3.) I den gamle folketroen begynte den å svive rundt da den kjente en viss matlukt fra Åkvåg. Hva slags matlukt var det som fikk Svivesteinen til å svive?

2. Sørfjorden var tidligere delt inn i roskifter. Du ror ferdig roskiftet fra Røed til Steinskot, og fra Steinskot går roturen til x-steinen vi skal frem til i dag, Fra x-steinen går neste roskifte til ”kjørka” på Nautenes som det står i gamle papirer. Det skal vel være ”kjørka” på Stuøya, eller…? I allefall, denne steinen snudde seg hver gang de stekte en viss type mat på Svenes, og dette har gitt steinen navn. Hva var det de stekte på Svenes?

3. Rett overfor Torskeberg (-borg) på Grimslandsida, så vidt innenfor grensa av vår kommune, ligger en stor firkanta stein, som du kan klatre opp på og hvile på når du har gått skoa av deg. Denne steinen har fått navn etter en yrkesgruppe som dessverre har stadig færre utøvere i våre dager. Hva heter steinen?

Svar:
Det var få som svarte på steinene, og det er synd om sagnene skulle gå i glemmeboken. De er jo med på å levendegjøre naturen. Svivesteinen begynte å svive når den kjente lukta av stekt brød fra Åkvåg, men ifølge kjente sviver den ikke lenger da man har slutta å bake brød her ute. Fleskesteinen i Sørfjorden er noe mosegrodd så man steiker ikke mye flesk på Svenes, og Skomakersteinen har tre sagn knyttet til seg: stekt brød, pannekake-sagnet, en skomaker druknet der engang, og en overhendig sterk skomaker på Torskeberg kranglet så med den vanskelige kjerringa si at han heiv en stein etter ho, han bomma, og den havna på Grimslandsida.

Vinner
Kristin Kittelsens fine keramikk går til Leif Taraldsen, og blant de som hadde alle tre steinsvarene riktig, har jeg trukket ut Ingrid Narvik som får Kristins flotte fat.

8. oppgave - lørdag 23.10.10

Når du kjører med bil fra Risør til Øysang, vil du nå et punkt hvor veien er høyt over havet, med flott utsikt til høyre. Til venstre er det travel industriell virksomhet. Du fortsetter så nedover en svingete bakke, og nederst, der bakken flater ut, kjører du over et sted der det i mange hundre år har vært svært så nyttig bråk og virksomhet. Men det er slutt nå. Du har nå ferskvann til venstre og sjø til høyre. Ja, hvor skal vi i dag? Denne virksomheten har gitt stedet her navn, og det er på 7 bokstaver.

Svar:
Rundsag

Vinnere:
Vinner av Kristin Kittelsens flotte keramikk går til Inger Johanne Myhrvold, og vi har foretatt en keramikk-trekning til for de som ikke sender fra Risør eller Gjerstad. Vinner ble her Ingrid Kohn, Halden

7. oppgave - lørdag 16.10.10

Det er ofte slik at stedsnavn er forbundet med sagn, og her vil jeg understreke at sagnene har sin egenverdi. Vi må ikke la dem gå i glemmeboken, men ta vare på fortidens kulturelle fotavtrykk. UKENS SAGN: En gang for meget lenge siden var et følge på vei vestfra til Søndeled Kirke. Et sted kom de til en bratt bakke og hestene fikk så vidt trukket karjolen opp. Vel oppe forsvant hele følget og i folketroen ble de bergtatt og er ikke sett siden. Dette lille fjellpartiet er ikke så langt unna der bussene stopper på Vinterkjær, og da E-18 ble opparbeidet på 1960-tallet, måtte det foretas sprengningsarbeider her. Da advarte Tjøstolv Myhre sprengningsfolkene og sa: ”Dere må være forsiktige når dere sprenger, for det er svært uvisst hva dere vil finne inne i fjellet”. Begrepet kleiv er mye brukt i Risør kommune, og det henger sammen med et gammelt ord for bratt bakke eller bratt fjellparti. Det er også beslektet med kløv-(hest), klippe, engelsk cliff, og de gamle hollendere som handlet i Risør, kalte klatreplanten eføy for klijf. Dere kan i dag lett gå opp denne bakken på vel 100 meter som ligger bare noen meter fra E-18. Der oppe skal dere legge øret til fjellet, da vil dere høre at de bergtatte har satt bort karjolen, og ruser med moderne bilmotorer. Etterpå kan dere fortsette vandringen ned på andre siden og dere havner ved Durapart. Siste del av dagens stedsnavn ender på –kleiv og første del har sammenheng med noe som skulle foregått i kirka. Den kvinnelige spesialisten på alt dette, G.V. på Øylandsdal, bruker bare 4 bokstaver på første del av navnet.

Svar:
Brurkleiv

Vinnere:
Kristin Kittelsen fine skåler går til Liv Dalane og bøker etter eget valg til Olav Barmen.

6. oppgave - lørdag 9.10.10

I dag skal vi til ei øy eller en holme i Risørs skjærgård, og etter at man på 1600tallet satte opp en vindmølle her, hette den i lang tid Mølleholmen. Mølla og navnet er borte for lengst, og et nytt navn har overtatt. For mange generasjoner siden begynte noen folk å seile langs kysten her, og de la ofte til her hvor det var gode fortøyningsmuligheter. Og det var kanskje like godt for de var ikke alltid like velsett på land, selv om de på mange måter var dyktige folk. Det ordet man satte på dem, ble oppfattende som nedsettende, og satt på denne lille øya, men ordet er egentlig et gammelt italiensk ord for ung gutt, soldat, og er innbakt i ordet for en av hærens våpengreiner der ungguttene må marsjere med ryggsekk og gevær. Ordet fins også i et fremmedord for `barnslig`. Denne lille øya er ikke noe særlig gild å være på selv om man kan være i ly for sydvesten. Stengene for starten på seilregattaene ble satt opp her, og det var oversiktlig og greit. Du skal altså frem til et ord på 4 bokstaver+holmen.

Svar:
Fantholmen

Vinnere:
Bodil Fidje Lien (som også har fem rette denne gang) som får keramikk fra Kristin Kittelsen, og Svein Tore Normann som får historielagets bok etter eget ønske.

Blant de som fikk den femte rette denne gang, har vi trukket ut Ingrid Narvik, Solveig Donley og Grunde Hannemyr til ekstrapremiering.

5. oppgave - lørdag 2.10.10

I dag skal vi frem til en liten gård på ei øy, og det rødmalte lille huset kan dere se også i dag. For godt over 80 år siden slo Tora Marie og Lasse Fosse seg ned her og fikk mange barn her ute. En av døtrene, Svanhild Fosse, har fortalt så levende om oppveksten her, da de lekte med kua Sønderei, og grisen som gikk fritt, og de handlet borte i B. og gikk på skøyter på isen. Lasse Fosse var lærer og skolestyrer og måtte ro et godt stykke eller gå på isen for å komme til skolen. På turen over tenkte han kanskje:”Lurer på om noen munker har bodd her på øyene i eldre tid?” Eller kanskje han visste at stedsnavnforskere hadde vært i området noen år før og funnet ut at navnet Stuøya kommer av et gammelnorsk ord for stubbe. Han måtte i alle fall runde også den øya før han kom til skolen. Stedsnavnet vi skal frem til i dag er på 8 bokstaver, og de fire første er ordet for en type dyr som hare og okse. De siste 4 bokstavene er et gammelt germansk ord for `åpen plass`, og du finner det igjen, litt forandret, i et av de engelske ordene for liten by. Lykke til.

Svar:
Kalvetona

Vinnere:
Signe Hasdal, Sundebru som får av Kristin Kittelsens flotte keramikk, og Torvald Knudsen, Risør får flott bok etter eget ønske fra historielaget

4. oppgave - lørdag 25.9.10

Ordet `land` betyr land, jordstykke, grunn og fins i tusentall i Norden. Det kan stå først i stedsnavnet som Landvik, Landsverk, eller i slutten som ved Gotland, Jylland, Brokeland. Norske gårdsnavn på –land utgjør nesten 2000 og i dag skal vi til et gammelt gårdsnavn på vestsiden av Sandnesfjorden. Første del av gårdsnavnet tror vi kommer av et gammelt mannsnavn som er lite nyttet i dag, men som var meget vanlig på Island og i Norge i Middelalderen. Navnet betydde opphavlig `person med ansiktsmaske eller hjelm`, og det er mulig at det også er dette navnet som står først i flere etternavn i vår kommune som ender på –gaard, -land, -rud og –stad. Det er i alle fall de samme fire bokstavene. Også en sørnorsk bykommune med ca 20 000 innbyggere har de samme fire bokstavene først, men i dette tilfellet har navnet en helt annen forklaring. Et par brødre som var svært interessert i eventyr, bar samme navnet, men da må du stryke siste bokstav. Du skal altså frem til et gårdsnavn med et mannsnavn på 4 bokstaver + s + land. Denne gården er en av de som er nevnt aller tidligst i skriftlige kilder for vårt område, nemlig år 1320, da storkaksen Bjarne Audunssøn eide gården.

Svar:
Grimsland.

Vinnere:
To fine håndlagede keramikkboller av Kristin Kittelsen går til Aasta Sjaavaag og Terkild Hope

En ekstrapremie går til humoristen Roar Bakke, som riktignok kom frem til korrekt svar, men som også pekte på en annen ”løsning”.  

3. oppgave - lørdag 18.9.10

I dag skal vi til Kvam. Ikke Kvam i Nord-Trøndelag, eller Oppland, eller Hordaland, men ”Kvam” her i kommunen. Da nordmenn dro til Island for over tusen år siden, tok de med seg det eldgamle begrepet `hvammr`som de satte på en liten dal eller senkning med åser omkring og bakker. Jeg synes denne terreng-beskrivelsen passer godt på vårt ”Kvam”, men språket i våre områder har i løpet av århundrene endret denne gamle navneformen til et noe annet navn, men ikke så langt unna. Vårt ”Kvam” ligger ikke så langt fra Søndeled og du har sikkert kjørt gjennom der, enten du skulle kjøpe stein, eller besøke noen i nabokommunen Gjerstad, som begynner bare noen meter unna. For noen år siden begynte historielagets vandringstur nettopp fra ”Kvam” og gikk til Moland, en passende søndagstur. Mange i vår kommune har dette ”kvam” som etternavn, men skal du ringe til en av dem, må du i telefonkatalogen se under H.

Svar:
Homme.

Vinnere:
To fine håndlagede keramikkboller av Kristin Kittelsen går til Siri kristoffersen og bokpremien går til Steffen Blesvik.

2. oppgave - lørdag 11.9.10

Ordet vik kommer av et gammelt begrep som betyr `der landet viker, går innover`,og i dag skal vi til ei vik som er omtalt allerede i 1357 i Diplomatarium Norvegicum da Grunde Gunnarsom solgte sin eiendom her til Torleif Reidarsson. Her, som så mange andre steder i vår kommune, ble det bygd mange fine båter, og en teori går på at det er en båttype som har gitt vika navn. Men da må du fjerne første bokstaven i navnet på båttypen, som er K + en senere bokstav, for å komme frem til navnet. Selv tror jeg mer på en teori om at det er et gammelt ord for trang, smal som er opphavet, for innløpet til vika er meget trangt. Vår tidligere statsminister Gro Harlem Brundtland var her inne med seilbåt og mann, og de gikk på grunn like til venstre når du seiler inn til vika. Bruker du bestemt form `vika`, er stedsnavnet på 7 bokstaver, og du må også fortelle hvilken fjord som ligger utenfor vika. 

Svar:
Narvika med Nordfjorden utenfor.

Vinnere:
To fine håndlagede keramikkboller av Kristin Kittelsen går til Inger Lise Solheim, Sundebru, og bokpremien går til André Sagvollen, Søndeled

Vi hadde mange riktige svar - bl.a. fra Kongsberg og Egypt - så følg med hvor enn dere er og delta i vår Quiz.

Første oppgave - lørdag 4.9.10

Hun var en staut risørkvinne på begynnelsen av 1900-tallet, gift med stedets politibetjent, full av humor og glad i å gå på kino. Hun hadde også tittelen Madam(e) som var nokså vanlig blant kvinner av borgerskapet og embedsstanden. Hun fikk en benk oppkalt etter seg, og nå vil vi vite hva hun het, det holder med etternavnet, og hvor denne benken er plassert. Du må svare på begge spørsmål, og det holder ikke å si at benken ligger på Krana, f.eks. Du må være mer presis. Det gjør ingenting om du i denne konkurransen skulle stave person- eller stedsnavn feil, bare vi forstår at du har tenkt riktig.

Svar:
Benken er satt opp til ære for Madam Holt , Gunvor Terecie som fornavn, og den står i krysset mellom Tangengata og Nygata (Bryggebakken)

Vinnere:
To fine håndlagde keramikkskåler lagd av Kristin Kittelsen går til Cecilie Schandy Kvernvik, og en flott bok fra historielaget går til Rolf Ellefsen.